Sir Andras Schiff, piano

Sir Andras Schiff er i dag er av verdens mest markante klassiske musikere. Han tyr også gjerne til taktstokken, da helst foran sitt eget orkester «Capella Andrea Barca». Han er en uredd og artikulert person ikke bare innenfor musikken, men også politikken. Han spiller ikke i sitt hjemland Ungarn i protest mot de ultrareaksjonære politiske kreftene der han også har vært utsatt for antisemittisk hetsing. Han holder svært interessant og engasjerte foredrag om musikk, og engasjeres gjerne av høyskoler til slikt.  Han ble i 2014 slått til ridder i England.

Valget av repertoar er preget av innstillingen om at musikken ikke må inneholde tomme ord og billige effekter. Det er derfor Bach, Mozart, Beethoven, Schubert, Schumann og Brahms er hans førstevalg. Liszt er en av de han velger bort.

– Pianorepertoaret er enormt, og ingen kan spille alt like godt. Jeg kan i allefall ikke. Noen forsøker, men mislykkes. Jeg vet at Liszt sannsynligvis var den største pianist av alle tider og et geni som revolusjonerte pianomusikken. Men dessverre, jeg liker ikke hans musikk. Er det en dødssynd? Hvorfor skulle jeg, i mot min natur, tvinge meg selv til å spille den når det er andre som føler for musikken og kan utøve den bedre?

Rachmaninov er det samme, og her er hans egne tolkninger utrolige.

– Hvordan skulle jeg kunne gjøre det bedre? Scriabin er noe helt spesielt, og her finner jeg Sofronitskys tolkninger uovertrufne. Til og med Richer unngikk Scriabin lenge på grunn av Sofronitsky. Jeg spilte Prokofiev da jeg var ung, men nå føler jeg meg for gammel. Hans musikk er utmerket, men ikke stor. Ikke på nivå med Bach, Haydn, Mozart, Beethoven, Schumann, Mendelssohn og Brahms. I det tyvende århundre er etter min mening kun Bartok på dette nivået.

Johann Sebastian Bachs musikk er en viktig del av Andras Schiffs liv. Han spiller Bach hver dag fordi han føler den har et gudegitt budskap, og har allerede spilt inn en del verker for andre gang. I hans egen tolkning av Bach poengterer han den svingende rytmen som bilde på pulsen  i vårt eget liv – hjerteslagene.

– Men som hjerteslagene er dette en fleksibel rytme, ikke en mekanisk rytme. Slik må også rytmen i musikken være. Fri, men likevel med orden. Der mange komponister i dag kan oppleves litt ”støvete”, er Bach like vital og kraftfull. Bachs musikk er som et Mount Everest blant mange åser og høydedrag. For meg er Bach uten tvil den største av alle komponister. Jeg føler dette burde være åpenbart for alle som har ører, hjerte, bevissthet og ånd. Hvordan? Hvordan forklarer man at solen skinner eller at havet er vakkert? Jeg har alltid elsket Bachs musikk, men da jeg som ung gutt fikk George Malcolm som mentor, åpnet han mange dører slik at jeg forsto den bedre. Bachs verker er så storslagne at vi stakkars utøvere ikke er i nærheten av full forståelse, og derfor bruker vi et helt liv på denne musikken. En innspilling er ikke for evigheten, men bare et klingende avtrykk av hvordan en spilte verket på et gitt tidspunkt. Neste dag ville den klinge annerledes, litt på samme måte som et foto av deg selv. Gitt mulighetene, skulle jeg gjerne spilt inn en del sentrale verker med tyve års mellomrom.

Schiff var i 2013 nominert til en Grammy for sin andre innspilling av Bachs samling ”Das Wohltemperierte Klavier”, et verk som han også har framført i en så uventet setting som under The Proms i Royal Albert Hall.

Også Beethoven er essensiell for Schiff, og i flere år var denne komponistens trettito pianosonater et omfattende turne – og innspillingsprosjekt. Han framførte samtlige sonater i kronologisk orden i flere av Europas største konserthus før de ble innspilt ”live” i Zürich for platemerket ECM.

Du møtte Arvid Engegård i Salzburg. Hvordan begynte dere å musisere sammen?

– Arvid var elev av den store Sandor Vegh og ble konsertmester i Veghs ensemble, Camerata Academica Salzburg. Da jeg spilte inn alle Mozarts pianokonserter med dem, var Arvid leder og vi ble raskt venner. Han er en strålende musiker, og jeg har alltid likt hans spill, ikke bare i Mozart og Bartok, men også hans tolkninger av norsk folkemusikk. Dette spilte han gjerne under middager. Vi har også spilt inn Bartoks Kontraster sammen.

Hva slags inntrykk fikk du første gang du besøkte Lofoten i 2013?

– Det var uforglemmelig. Skjønnheten i landskapet, lystet, festivalen og menneskene. Også returen til Trondheim med hurtigruten. Jeg har aldri vært så syk hele mitt liv!